2 av 3 har ikke jobb, ikke dagsenterplass

2 av 3 personer personer med lettere utviklingshemning har verken jobb eller dagtilbud å gå til. -Sjokkerende, sier ASVLs direktør Dag Sandvik.

 

2 av 3 har ikke jobb, ikke dagsenterplass
Foto: Joakim S. Enger

Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og Helse har nylig sluppet en rapport som blant annet undersøker hvor stor andel av utviklingshemmede som verken har jobb eller dagsenterplass.

Rapporten er epokegjørende fordi den for første gang sammenkopler registerdata om utviklingshemmedes tilknytning til arbeidsliv og øvrig aktivitetstilbud.

Det gjør at tallene som kommer frem, er langt sikrere enn tidligere estimater på arbeidsledighet og mangel på tilbud til denne gruppen.

Tallene viser altså at 2 av 3 personer med lettere utviklingshemning, ikke har noe tilbud å gå til, verken jobb eller dagsenter.

 

Viktige funn:
  • 2 av 3 med lett utviklingshemning har verken jobb eller dagsenterplass
  • Stor underrapportering på antall som venter på tilrettelagt jobb

 

Svært alvorlig

-Dette er sjokkerende. Dette er en gruppe der mange både kan og vil jobbe, men mange av dem har etter alt å dømme ingenting å fylle dagene med, sier ASVLs direktør Dag Sandvik.

Rapporten ble publisert i slutten av januar, og lagt frem for medlemmer av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet 31. januar. Det er Jeanette Engeland og Ellen Melbye Langballe som står bak rapporten fra Aldring og Helses side, og NAV FoU har stått for en stor del av finansieringen.

Her kan du lese hva Aldring og Helse skriver om rapporten, og laste den ned

 

2 av 3 har ikke jobb, ikke dagsenterplass
Jeanette Engeland og Ellen Melbye Langballe fra Aldring og Helse presenterte rapporten på et frokostmøte i Oslo 31. januar.

Behov for 2.000 nye tilrettelagte jobber

ASVL mener det er behov for 2.000 nye tilrettelagte jobber i perioden i 2018-2021. Tallene fra Aldring og Helse understreker det store, udekkede behovet.

Et annet viktig funn er at svært mange kommuner ikke vet hvor mange som står i kø for å få tilrettelagt jobb. Bare halvparten av de spurte kommunene har en venteliste å forholde seg til, og i nasjonale registerdata er bare et fåtall tatt med.

-Det betyr at samfunnet og politikerne ikke får beskjed om hvor stort behovet faktisk er, og at de arbeidsløse med utviklingshemning, blir usynliggjort. Vi støtter Aldring og Helses konklusjon om at det er behov for en samordnet og strukturert registreringspraksis. På den måten får vi oversikt, og kan sette inn en innsats for å få flere i jobb.

Forskerne har også funnet ut at det er svært få som slutter i tilrettelagte jobber.

-Dette overrasker oss ikke. Vi har tidligere forskning som viser at livskvaliteten til utviklingshemmede som har jobb er svært høy, og vi har også fått dokumentert tidligere at Varig tilrettelagt arbeid er det tiltaket som fungerer best etter hensikten. Så en høy andel av de som har en tilrettelagt arbeid, blir i jobben til de får alderspensjon, sier Sandvik.

 

Må prioriteres

Over lengre tid har det vært liten politisk vilje til å prioritere nye tilrettelagte arbeidsplasser.

ASVL håper nå at dette vil endre seg.

-Vi merker oss at den utvidede Solberg-regjeringen i sin Jeløya-erklæring går inn for å satse på Varig tilrettelagt arbeid, og ser at regjeringen for 2018 har kommet et lite stykke på vei med et løft. Men det er langt igjen til 2.000 nye jobber, påpeker Sandvik.

Foruten funnene om arbeids- og aktivitetstilbud til personer med utviklingshemmede, har forskerne funnet at spesialiserte tilbud til eldre med utviklingshemning er svært lite utbygd. I tillegg viser rapporten store variasjoner mellom kommuner i hvordan tildeling av plasser i tiltak foregår, og i hvilken grad det skjer ved samarbeid på tvers av etater og fagfelt.

Vanskelig forskningsfelt

Forskning som dreier seg om personer med utviklingshemning, har en del usikkerhetskilder. Personvern setter begrensninger for hva man kan si noe sikkert om, og det samme gjør manglende registreringer, og vide diagnosekategorier. Eksempelvis er rundt halvparten av de som er omfattet av undersøkelsen betegnet som personer med uspesifisert utviklingshemning, og det er umulig å si noe om arbeidsevnen til denne gruppen.

-Selv med den usikkerheten som foreligger, tegner disse tallene et bilde som bør få alarmklokkene til å ringe, sier Sandvik.

Fakta om rapporten:

Voksne og eldre med utviklingshemning: Hvor mange er i jobb, hvor mange mangler tilbud, og hva er alternativene?
  • Gjennomført av Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og Helse
  • Finansiert av NAV FoU

Relevant forskning om livskvalitet og kvalitet i arbeidsmarkedstiltak:

  • Gjertsen, Hege, Høj Anvik, Cecilie & Olsen, Terje (2014) : “Kvalitet er jo det vi gjør i hverdagen” - Evaluering av kvalitet i skjermede arbeidstiltak og kvalitetssikringssystemet EQUASS. Bodø: Nordlandsforskning.

 

 

 

Publisert