Reaksjoner på Brofoss-rapporten - ASVL - 2011

En større del at attføringen bør skje i nær tilknytning til ordinært arbeidsliv, og ordningen med VTA for personer med særlig store behov, bør opprettholdes og videreutvikles. Dette er to av hovedpunktene i rapporten.

Utvalget har imidlertid ikke greid å samle seg om én innstilling, men har levert tre ulike modeller for hvordan attføringsarbeidet og tilrettelagt arbeid bør organiseres i fremtiden.

1. Modell 1 bygger videre på den kompetansen og organiseringen dagens vekst- og attføringsbedrifter representerer. Mer utstrakt bruk av ordinært arbeidsliv er vektlagt. 
2. Modell 2 er den mest radikale ved at den er basert på kjøp hos private aktører etter lov om offentlige anskaffelser (konkurranse). Her kan det også tas utbytte hos aktørene.
3. Modell 3 som ligger mellom modell 1 og 2.

Modell I har tilslutning fra flest utvalgsmedlemmer og støttes av utvalgsmedlemmene Berit Brørby, Victor D.Norman (ASVL), Toril Gogstad (Attføringsbedriftene i NHO), Stian Oen (FFO) , Astrid F. Paulsen (KS) og Liv Sannes (LO).

Her kan du lese rapporten i sin helhet: NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak

Her er ASVLs sammendrag av rapporten (med kommentarer): Brofoss-rapportens modeller

ASVL skriver i vår pressemelding at vi er enige i at det ordinære arbeidslivet i større grad må utnyttes som attføringsarena. Likeledes at tiltakene i større grad tilpasses den enkeltes behov, og at tiltaksstrukturen forenkles. Imidlertid er det en forutsetning at bistanden – også i det ordinære arbeidslivet – utføres av personer med attførings- og inkluderingskompetanse. I dag er det i hovedsak vekst- og attføringsbedriftene som besitter denne kompetansen, fundert på mange års bevisst satsing på fagutvikling og kvalitetssikring.

På bakgrunn av dette synes vi det er trist at et mindretall av utvalget ønsker å kaste over bord tiltaksbedriftenes kompetanse og erfaring, og begi seg ut på det som bare kan karakteriseres som et storstilt, om enn velment, eksperiment gjennom utvalgets modell 2.

For å gi jobbmulighet til flere med redusert arbeidsevne, mener ASVL at målgruppene er best tjent med å beholde kjernen i dagens system, samtidig som en ny fremtidig modell tar opp i seg viktige forbedrings- og utviklingsområder for tiltaksbedriftene. I tillegg bør NAV rendyrke sin rolle som avklarende, kontrollerende og oppfølgende instans.

Les også: Brofoss-rapporten overlevert til Bjurstrøm

Uklar om anbud?

Klassekampen har laget en grundig sak på utvalget og har tatt utgangspunkt i at deler av utvalget går inn for mer konkurranseutsetting i sektoren.

– Jeg vil ikke gå inn for noe klart standpunkt nå, sier Bjurstrøm på spørsmål om Regjeringens standpunkt angående konkurranseutsetting fortsatt står, skriver avisen.

Bjustrøm kan foreløpig ikke si noe om hvilken av modellene som vil få hennes støtte.

- Det viktigste er at de som faller utenfor skal få arbeidstrening i det ordinære arbeidslivet, sier hun til Klassekampen.

Les hele saken i Klassekampen her:
(klikk på bildet for lesevennlig versjon)

 

Les også Leserinnlegg fra FLT Sandnes og Jæren i Rogalands avis:

KS presiserer i sin pressemelding at «Kommunen som eier representerer i helhetsperspektivet langsiktighet, stabilitet, lokal tilhørighet og ansvarlighet overfor bedriftene. Den faglige kompetansen og tverrfaglige tenkningen som kommunene kan bidra med som eiere er en styrke i forhold til å bygge bedriftene som attføringsaktører.

Kommunalt eierskap er også med på å sikre et geografisk likeverdig tilbud til brukere i distriktene.»

LO «er glade for at et flertall i utvalget ønsker at en fortsatt skal bygge på dagens system med vekst- og attføringsbedrifter, der det i forhåndsgodkjenningen blant annet stilles krav om at overskudd skal bli i virksomheten og komme attføringsarbeidet og deltakerne til gode.»

Her kan du lese LOs pressemelding

Johan Martin Leikvoll, direktør i Attføringsbedriftene i NHO, understreker at alle med behov for arbeidsmarkedstiltak må få et tilbud.

- Modeller som reduserer ventetider før og mellom ulike tiltak vil få vår støtte. Større vekt på kvalitet, kompetanse og gjennomføringskraft i alle ledd og faser er viktig. Mer av attføringen må foregå i ordinært arbeidsliv. Men dette står ikke i motsetning til også å drive prekvalifisering i attføringsbedrifter, basert på hver enkelt sine behov.

Les Attføringsbedriftenes pressemelding

Funksjonshemmedes fellesorganisasjons (FFO) utvalgsmedlem Stian Oen har støttet modell 1.

- I mitt arbeid i utvalget har et viktig utgangspunkt vært at vi har en arbeidsmarkedssektor i dag som leverer attføringstjenester til svært mange brukere. Den kompetansen og kunnskapen som arbeidsmarkedssektoren besitter må det satses videre på, samtidig som det også må skje forbedringer og videreutvikling, sier Oen i en pressemelding fra FFO.

Les også NAVs uttalelse ved direktør Joakim Lystad

Direktør for arbeidsmarked i NHO og NHOs representant i utvalget, Torill Lødemel, har sammen med to andre utvalgsrepresentanter gått inn for modell 3 «Modell for konkurranseutprøving».

Ifølge Lødemel legger modellen legger til grunn at det er mulig å utnytte bedre det potensialet som finnes i dagens vekst- og attføringbedrifter. Hun mener videre det er flere grunner til at det ikke bør iverksettes for store strukturreformer innenfor dette området for raskt.

- Den ene er at erfaringer fra tiltak i andre land med andre strukturer på arbeidsmarkedet, ikke nødvendigvis har direkte overføringsverdi til norske forhold. Et annet forhold dreier seg om hvorvidt det er mulig å etablere arenaer for arbeidsinkludering i ordinære virksomheter. Slike arenaer kan ikke vedtas politisk, men må utvikles over tid basert på tillit mellom aktørene. Om det finnes utilsiktede konsekvenser av en slik politikk, er også uklart, sier Lødemel. Hun mener derfor at arbeidsmarkedspolitikken i Norge kan dra nytte av at det gjøres flere avgrensede felteksperimenter før det gjøres landsomfattende endringer. 

Her kan du lese NHOs pressemelding i sin helhet.